Det slår meg like hardt i magen hver gang. Hver gang jeg ser et nydelig menneske undervurdere seg selv.
Jeg blir så utrolig trist av å se jenter som ender opp med han gutten som aldeles ikke er god nok for henne, kun fordi hun ikke ser sin egen verdi. Kanskje er det ikke hennes feil. Kanskje har aldri noen fortalt henne hva hun er verdt. Det skjer for ofte! Eller når han som kunne utrettet så mye i livet synker tilbake i middelmådig fordi han ikke kjenner sin egen kapasitet.
Man skulle tro at dette ikke var et problem i dagens samfunn hvor alt handler om å prestere på alle kanter. Likevel ser jeg til stadighet mennesker, unge og eldre, som kraftig undervurderer seg selv.
Vet du ikke hvem du er?
Vet du ikke hvem du tror på?
Jeg er heldig. Jeg har vokst opp i en familie som tror på Gud. En Gud som er stor. En Gud som er god. En Gud som har all makt i himmel og på jord. En raus Gud. En Gud som elsker alle mennesker og ønsker å ha fellesskap med dem. En Gud som mer enn noe annet desperat lengter etter å kjenne meg. Kjenne deg. Kjenne oss personlig. Det han lengter mest etter av alt er å kunne komme så nær meg som ingen andre. At jeg skal slippe ham inn i alt av meg. At han skal få råderett i livet mitt.
Han vil ikke dette for å kontrollere meg. Jeg er ikke skapt for å være Guds robot som han overstyrer om jeg lar ham. Nei. Det han ønsker er at jeg skal få kjenne ham. Så nært. Så dypt. Så intimt at jeg lærer hans hjerteslag å kjenne slik at jeg velger å gjøre med livet mitt det han har skapt meg til å gjøre. Nemlig vise andre vei til hvem han er.
Vi gjør alle det på hver vår måte. Peker mennesker mot Jesus. Med våre gaver og tallenter. De er ikke ment å skinne for at jeg skal bli synlig, men for at han skal det!
Vet du ikke hvem du er?
Jeg er heldig. Mine foreldre fortalte meg fra jeg var liten hvem jeg var, hva som bor i meg. Ikke som en tvangstrøye jeg måtte bli i, de sa aldri noe som var så spesifikt. Nei, de oppmuntret meg bare til å jobbe hardt, ha tro på det Gud har lagt i meg og tørre å satse for å slippe det frem.
Når jeg ser rundt meg i dag ser jeg mange mennesker som klamrer seg fast til det som gjør dem spesielle. De tyner talentet sitt for alt det er verdt, som om det er tallentet som gir dem verdi. Om ikke er de i den andre enden av polen, uten tro på at de kan utrette noe som helst.
Vet du ikke hvem du er?
Vet du ikke at Gud har skapt deg med en hensikt? Vet du ikke at han planla at nettopp du, med den sammensetningen av interesser og gaver skulle bli født nettopp her i denne tiden fordi han ønsker å bruke deg til noe. Han ønsker å bruke deg til noe som er langt større enn det du noen gang kunne drømme om. Men han er en gentelmann, så om du ikke lar ham lede deg kommer han ikke til å presse seg på. Samtidig vil det kreve at du jobber hardt med det du har. Gud er ingen snarvei eller reserveløsning. Hard jobbing kreves. Løftet er at han er med deg midt i strevet, lønner deg, heier deg videre og gir deg all den kraften som trengs for oppgaven som ligger foran.
Vet du ikke hvem du er?
Vet du ikke at den samme kraften som oppreiste Jesus fra de døde den bor i deg? Vet du ikke at han har satt deg i stand til å være en representat for ham? Vet du ikke at du er Guds ambassadør på jorden? Vet du ikke at når dine venner ser på deg kan de lukte Jesus. Vet du ikke at du er kalt til å være hans kirke som er verdens håp? Vet du ikke hvem du er?
Din verden trenger at du vet hvem du er. Ikke så du skal bli cocky og høy på deg selv, men så du kan ha tro på at nettopp du er utvalgt av Gud for å utrette noe for ham. Det er en verden der ute som trenger Ham. La oss vise dem hvem han er!
en tanke eller tre. 