gjemt i det lille.

Jeg har store drømmer. Drømmer som får meg til å le av meg selv. Og om jeg hadde fortalt omfanget av dem til andre hadde de også ledd. Høyt. Jeg vet ikke om jeg drømmer stort fordi jeg er sånn, eller fordi jeg har blitt lært opp til det. Kanskje en blanding av begge deler. Men drømmene mine kan ikke bare være menneskeskapt. De kan ikke bare være et produkt av fantasien min. Så kreativ er jeg ikke. Jeg klarer ikke tenke så stort at jeg ler av det. Jeg ville i hvertfall aldri turt å følge de drømmene. Om ikke det var fordi det opplevdes som om det var noe mer bak dem.

Jeg tror Gud har lagt drømmer i hjertet mitt. Mark Twain sa «Det finnes to store dager i livet; den dagen du blir født og den dagen du finner ut hvorfor.» Drømmene mine er grunnen til at jeg er her.

I vårt selvsentrerte samfunn er det lett å misforstå drømmer. Vi gjør dem til personlige mål for egen suksess. Vi leter etter de grande øyeblikkene hvor alles øyne er på oss og vi endelig har oppnådd det vi drømte om. Er det det drømmene våre er til for?

Jo lengre man lever, jo mer forstår man at de store grande øyeblikkene kommer svært sjeldent. Det som derimot kommer oftere enn jeg klarer å legge merke til, er de små øyeblikkene som bærer så mye i seg, men som virker så vanlige.

Jeg har større tro en noen gang på at drømmene jeg er overbevist om at Gud har lagt i hjertet mitt skal skje. Hvordan det ser ut er derimot det som har endret seg drastisk. Jeg leter ikke lengre etter de grande øyeblikkene som alle andre legger merke til. Jeg leter etter de små som folk flest glemmer å oppdage. Jeg leter etter de øyeblikkene som forsvinner så fort i stillhet hvor et menneskeliv ble berørt med håp. De øyeblikkene hvor Guds kjærlighet når inn i et kaldt og tideligere sønderknust hjerte. Jeg leter etter de øyeblikkene hvor en varm hånd strekker seg ut til en annen som desperat trenger en berøring av nåde midt i alt som føles så mislykket.

Jeg er ikke på jorden for at jeg skal komme frem. Mitt navn er som et pust i vinden, her det ene øyeblikket, borte det neste. Det Navnet jeg representerer derimot, det er evig. Det er større enn alt og inneholder alt alle trenger. Jeg er det Navnets hender og føtter mens jeg er på jorden. Derfor er det særdeles viktig at jeg gjør nettopp det jeg drømmer om. Jeg må se viktigheten i det oppdraget jeg er kalt til. Fordi andre mennesker i min verden trenger desperat at jeg gjør min del for å peke dem mot Jesus.

Det er gjemt i det lille. Ikke jag de store øyeblikkene. Om de kommer er det flott. Men lite er mye når Gud er i det. Min drøm, om man bryter den fra hverandre og ser hva den består i, er mange små øyeblikk med menneskeliv som blir forandret.

Drømmen min er gjemt i det lille. Det folk flest ville oversett. Der virker Gud og gjør store ting ut av noe smått. Drømmen din realiseres i de små øyeblikkene. Ikke la den forbli gjemt i det lille fordi du leter etter det grande!