#hverdagenerenfest

«Dagene som kom og gikk, lite viste jeg at de var selve livet.» Skrev en vis person en gang. Livet raser avgårde. Merker du det?

Det er nettopp det som er min utfordring. Jeg merker det ikke. Sola står opp, sola går ned. Dagene flyr forbi. Da jeg var i starten av 20-åra trodde jeg oppriktig at det var der jeg kom til å forbli. Man skulle tro at alle vet at alderen kommer, men jeg forventet bare ikke at den skulle krype opp på meg. Jeg trodde den ville blåse i basun og melde sin ankomst. Da ville jeg i det minste vært klar over at tiden går.

Tiden flyr.

Jeg har begynt å forstå at det er et faktum. Så i stedet for å vente på at dagene skal markere sin ankomst har jeg bestemt meg for å leve gode dager.

Jeg har bestemt meg for å lage et liv for meg selv som ikke jager mot neste helg eller neste ferie.

Jeg har bestemt meg for å leve hverdagene. Gode hverdager. Med de vanlige små tingene. De tingene som noenganger irriterer. De tingene som noenganger er slitsomt. De tingene som aldri kommer til å sette spor i verdenshistorien.

De hverdagene. De har jeg tenkt å leve til det fulle.

Ved å se etter potensialet i alle de små tingene. Ved å spise middag med folk jeg bryr meg om. Ved å gjøre maks ut av det jeg har i hendene av muligheter til å velsigne på arbeidsplassen min. Ved å se hver dag som en mulighet, om jeg er trøtt eller kjempe opplagt. Ved å så megselv inn i noe som kan bety noe for flere enn bare megselv.

Dagene som kom og gikk….jeg er glad for at det var nettopp de som var selve livet.

«Lite er mye når Gud er i det.»

#hverdagenerenfest