til den dagen jeg drar hjem.

Jeg har et ønske som brenner inni meg. Et ønske som får tårene til å trille når jeg tenker på det og enda mer når jeg deler det med andre. Det er en veldig personlig drøm, men jeg klarer ikke la være å dele den med deg.

Jeg vil holde løpet ut, helt til den dagen jeg drar hjem.

Jeg har hørt noen si «livet er ikke en sprint, men et maraton» mange ganger. Jeg har ofte tenkt at det bare sies så man ikke skal ha det så travelt hele tiden så man brenner opp all energi på en gang. Men i det siste har det gått stadig mer opp for meg at det handler om mer enn det, livet er jo langt og skal leves lenge.

Jeg møtte Jesus på ordentlig når jeg var ca 17 år. Selv om jeg hadde vokst opp i en kristen familie var det ikke før dette jeg endelig fikk en nær relasjon med Jesus. Livet mitt ble helt forandret. Jeg endret rundt på alle mulige ting i livet mitt og brukte så mye tid sammen med Jesus og i menigheten min. Alt handlet om ham.

«Jeg er ikke en øde øy.» Har du hørt det uttrykket før? Ofte sies det om menn, men det passer like godt på jenter. Vi lever i et individualistisk samfunn hvor livene våre sentreres rundt oss selv. Vi skal klare oss selv og ikke bry andre. Det er ikke en levemåte som er holdbar.

Livet er et maraton som ikke kan løpes alene. Jeg kjenner dessverre for mange som har møtt Jesus, blitt forvandlet av ham, som tror at livet nå bare handler om dem og Jesus. Akkurat som om de ikke trenger andre mennesker i livet sitt.

Livet går i bølger. Jo lengre man lever jo mer forstår man at dette er en sannhet. Livet går litt opp og ned selv for kristne. Jesus vil alltid være vår klippe, men vi trenger fellesskap fra andre mennesker. Vi trenger folk rundt oss og vi trenger å være en del av en kirke som hjelper oss å løfte blikket på Jesus når ting er litt vanskelig. Det står om Moses at Israelsfolket holdt armene hans oppe når han ikke hadde flere krefter igjen. Vi er skapt for fellesskap. Intime relasjoner styrker livet vårt.

Salmene forteller oss «De som er plantet i Guds Hus vil blomstre.» Når du er en del av Guds menighet, hans kropp altså en gruppe med mennesker vil du lettere møte livets utfordringer og ha noen å dele gledene med så de blir enda bedre.

Du er skapt til å være en del av noe større enn bare deg selv. Du er skapt til å være en del av et fellesskap og ha mennesker tett rundt deg. Du er ikke skapt til å være et unikt snøflak som faller på bakken og smelter bort alene. Du er skapt til å være et tannhjul som er en viktig del av en maskin som jobber sammen med andre for å bety en forskjell.

Jeg har plantet megselv i Guds kirke fordi jeg vet jeg er skapt til å være en del av et fellesskap hele mitt liv. Jeg har plantet med i Guds kirke fordi jeg ønsker å bidra til fellesskapet. Jeg har plantet megselv i Guds kirke fordi jeg ikke vil møte livet alene, men jeg har erfart at jeg trenger mennesker rundt meg for å komme i mål ved dette livets slutt og komme hjem til Jesus i full visshet om at jeg levde det livet jeg var kalt til å leve og vek ikke fra det selv om det ikke alltid gikk slik jeg hadde trodd eller ønsker. Jeg har plantet megselv i Guds kirke fordi jeg vil fortsette å gå fra styrke til styrke til den dagen jeg drar hjem.

Ungdommer: Det er ditt valg å ta steget fra ungdomsmøter og inn på søndagsgudstjenesten. Ikke la det aktive kristenlivet være noe som hører til ungdomstiden din, Gud ønsker det skal være noe som hører til hele livet. You choose.