comment 1

You don’t know what you got until you lose it…

Det er noen mennesker i livet man kan lure på hvor man hadde vært uten. Ofte glemmer man bare å tenke etter hvordan livet hadde vært uten dem, så man tar dem forgitt. Det er rett og slett sant det de sier ”you don’t know what you have until you lose it!”Men om man faktisk tar seg tid innimellom til å tenke etter så gir det enn en utrolig stor takknemlighet for disse menneskene som sirkulerer rundt oss med hver dag. Noen av dem har man ikke valgt selv, mens andre har man.

Jeg prøver å undre over hvem jeg hadde vært og ikke minst hvor jeg hadde vært om jeg hadde hatt andre mennesker rundt meg. Hadde jeg hatt det bedre eller verre. Noen ganger tar jeg til og med for meg enkeltpersoner og spør meg selv; hvordan påvirker denne personen meg. Det høres kanskje skummelt ut og som om jeg putter alle jeg kjenner under et mikroskop, men den simple ”evalueringen” handler slett ikke om å vurdere andre om de er bra nok. (Så alle som kjenner meg kan senke skuldrene og slappe av, jeg er ikke gal (bare noen ganger).) Det handler heller om det motsatte. Jeg gjør det simpelthen for å minne meg selv på hvor heldig jeg er som kjenner de menneskene jeg kjenner. Gud har virkelig omringet meg med fantastisk herlige mennesker som jeg lærer så utrolig mye av. Jeg verdsetter virkelig verdt enkelt vennskap og familiebånd jeg er velsignet å ha.

Når jeg tenker etter på alle menneskene jeg har i livet mitt går tankene mine fort til noen enkeltpersoner som har formet meg mest av alle. Selvfølgelig har mye og mange vært med å forme hvem jeg er og valgene jeg har tatt, men det er noen som stikker ut som hovedpersoner i det meste. Den ene av dem er en mann jeg aldri kunne klart meg uten. Han vet det kanskje ikke helt selv, men mange er vitne til at jeg er utrolig avhengig av ham. Han har alltid vært der for meg og hjulpet meg gjennom livets opp og nedturer. Selv om jeg ikke er så flink til å si det ser jeg utrolig mye opp til ham og alt det han har utrettet og alt jeg vet han kommer til å utrette. Denne mannen la ting til rette så jeg alltid skulle ha det bra. Og ikke minst la han til rette for at jeg kunne møte Jesus og få en personlig relasjon med Ham. Han var og er så glad i meg at han turte å ta de vanskelige avgjørelsene og har alltid gitt meg råd når jeg trenger det. Om det er en person jeg vet alltid har vært der for meg og hatt min beste interesse for hånd så er det han. Du skjønner det kanskje, men denne mannen er pappaen min Jan Inge Jenssen.

Hvor lett er det ikke å ta familie forgitt? Man tar det som en selvfølge at de stiller opp, gjør ditten og datten for deg, hjelper deg å reise deg når du faller, gir deg råd når du trenger og betaler for maten du spiser, men det er virkelig ikke en selvfølge og mange mennesker i dag har ikke det støtteapparatet rundt seg. Jeg har ikke alltid forstått det og mang en gang, om ikke mesteparten av livet har jeg tatt dem jeg deler etternavn med forgitt. Spesielt pappa. Når jeg derimot tar meg tid til å tenke etter skjønner jeg hvor fantastisk heldig jeg er som har hatt en mann som dette i livet mitt.

Pappa; du betyr mer enn du aner for meg. TUSEN takk for de utallige gangene du har hjulpet meg med hva enn det måtte være. Du har latt meg få rom til å drømme stort. Du har hjulpet meg til å finne det viktigste i hele livet mitt; Jesus. Wow, så utrolig mye jeg har å være takknemlig for. Du har forsørget meg, men samtidig hjulpet meg til å bli selvstendig. Takk. Takk. Takk. Du er en av de aller aller beste og jeg er stolt av å være datteren din!

Så på denne australske farsdagen vil jeg gratulere deg med alle disse fantastiske årene som far. Du har virkelig gitt det alt du har og andre kan trygt se opp til deg som far.

Det er viktig å huske på de menneskene man er velsignet med å ha rundt seg. Hvem er du takknemlig for?

Follow annkajenssen on Twitter

Arkivert i:Inspirasjon

About the Author

Sendt av

Heisann og hoppsann! Jeg heter Annka. For tiden jobber jeg som linjeleder for tjenestelinjen ved Lev Drammen Bibelskole og er administrasjonsansvarlig i PBU. Jeg elsker kirken og er så takknemlig for å være en del av Intro kirken. Hodet mitt bryner alltid på en tanke eller tre som jeg deler frimodig med verden gjennom min lille blogg her i den store utenomjordiske verden vi har kalt cyber space. xo

1 Comment so far

  1. Jan Inge

    Tusen takk for fantastisk flott farsdagshilsen! Det er ikke vanskelig å være din pappa! Du er ei fantastisk flott jente «aimed for the moon» med en haug av menneskelige ressurser som sammen med Guds kraft «makes everything possible»!
    Paps

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s