comment 1

Komplementer

Jeg kan vedde på at du har fått mange komplementer i ditt liv. Du tror det kanskje ikke, men det er tilfellet. Fordi jeg er norsk har jeg lenge hatt på komplementsperre. Det vil si at jeg lar komplementer preller av som vann på en and. Jeg finner alltid på en unnskyldning for hvorfor folk sier fine ting til meg. «De prøver sikkert bare få meg til å like dem.» «De trengte noe å si.» «Egentlig mente de det motsatte.» Det finnes alltid en unnsyldning for hvorfor komplementene ikke stemte.

Når du gir noen et komplement mener du det da? Det er et utrolig godt spørsmål syntes nå jeg. Selvfølgelig finnes det noen ganger man sier noen har en fin kjole eller kule sko selv om man ikke mener det, men det spiller da ingen rolle om du komplementerer selv om du har ulik smak. Jeg sier ikke det er fint å lyve, men å si «den t-shorten var du fin i» kan være sant som bare det selv om det ikke er din smak.

Så altså, mener du komplementene du gir? Jeg fant ut at jeg gjorde det og gjør det fortsatt for den saks skyld. Når jeg velger å si noe fint om noen er det ikke fordi jeg har så utrolig lyst til å lyve dem opp i ansiktet, det er fordi jeg har lyst til at de skal få se litt av det jeg ser i dem. Jeg mener det jeg sier om mennesker. Fordi jeg mener det jeg sier til andre kan ikke jeg anta at andre lyver når de komplementerer meg. Derfor har jeg begynt å si «takk». Men ikke bare det, jeg tar det til meg også.

«Hvordan gjør man det?» kan du tenke. Og ja, det handler akkurat om det, det å tenke. Du må bestemme deg for at du vil tro det i hode ditt. Om tankene dine prøver å fortelle deg at det er en løyn må du ta de tankene til fange og VELGE å ikke høre på dem.

Så neste gang noen gir deg et komplement, ta det til deg ikke bare si takk! ;)

Arkivert i:Inspirasjon

About the Author

Sendt av

Heisann og hoppsann! Jeg heter Annka. For tiden jobber jeg som linjeleder for tjenestelinjen ved Lev Drammen Bibelskole og er administrasjonsansvarlig i PBU. Jeg elsker kirken og er så takknemlig for å være en del av Intro kirken. Hodet mitt bryner alltid på en tanke eller tre som jeg deler frimodig med verden gjennom min lille blogg her i den store utenomjordiske verden vi har kalt cyber space. xo

1 Comment so far

Legg igjen en kommentar

Fyll inn i feltene under, eller klikk på et ikon for å logge inn:

WordPress.com-logo

Du kommenterer med bruk av din WordPress.com konto. Logg ut / Endre )

Twitter picture

Du kommenterer med bruk av din Twitter konto. Logg ut / Endre )

Facebookbilde

Du kommenterer med bruk av din Facebook konto. Logg ut / Endre )

Google+ photo

Du kommenterer med bruk av din Google+ konto. Logg ut / Endre )

Kobler til %s